Istandsettingsprosjektet ved Amalienborg gård

Fulle av pågangsmot og ideer omkring hva som skulle, og måtte, gjøres ved gården, flyttet vi inn på overtagelsesdatoen 1. juli 1998. Da hadde vi på forhånd vært så heldig at vi hadde fått lov til å disponere uthuset/stallen i noe tid, slik at vi kunne bruke det som mellomlager for alt vi hadde samlet av stort og smått i årenes løp.

Det må sies at det var uhyre spennende å flytte til et gårdsanlegg med så mange utfordringer som lå og ventet. Siden slutten av sekstitallet, tilsa gjeldende reguleringsplan at gården skulle rives, til fordel for en vei som skulle gått tvers gjennom bygningene. Konsekvensen av dette vedtaket var at bygningsmassen ubønnhørlig forfalt, da husene uansett skulle jevnes med jorden. Så ble den aktuelle reguleringsplanen tatt opp til ny vurdering på begynnelsen på nittitallet, og enden på den visa ble at gårdsbruket fikk endret status fra rivingsobjekt til bevaringsverdig !

Denne endrete statusen har da endel konkrete følger for oss som eiere, der den overordnete klausulen i korthet går på at alt vi ønsker å gjøre av utvendige arbeider på forhånd skal godkjennes av Byantikvaren. Eiendommen skal fortsatt være et gårdsanlegg, og tillates heller ikke delt.

At eiendommen er definert som bevaringsverdig har jo også medført at vi selv har måttet bruke en god del tid på tenke gjennom hva det er ved Amalienborg man ønsker å bevare, og ikke minst hvorfor.

Hvilke kvaliteter har så Amalienborg gård som gjør den bevaringsverdig ?

For det første så er det en av de få mindre gårdsbrukene i Trondheim kommune som har bevaringsstatus. Resten av gårdsbrukene med en eller annen form for vernestatus i Trondheim er i all hovedsak typiske storgårder.

Husmassen er orientert som et tradisjonelt trøndertun, noe som var enda klarere uttalt i den tiden "gammelåven" fortsatt stod. (Denne bygningens plassering er dokumentert av eldre flyfoto.) Plasseringen av gårdsbygningene i terrenget omkring haugen som er det høyeste punktet på Nedre Ranheim, vitner om en bevisst orientering i forhold til lokale værforhold, et tema som ser ut til å være tatt ut av dagens pensum for bygnings-/landskapsarkitekter.

Gården har også en rimelig godt dokumentert historie, mye fordi lokalhistorikeren Henrik Mathiesen i sin tid bodde på gården, som da var i Mathiesenfamiliens eie. Vi har også selv funnet fram til dokumentasjon i form av f.eks.  folketellinger , som indikerer at de eldste bygningene er fra begynnelsen av 1800-tallet (perioden 1804-1825).

Det eksisterer god fotodokumentasjon av bygningene fra tidligere tider, da fotograf Paul Røstad var en hyppig gjest ved gården. Dette gjør det mulig å rekonstruere endrete detaljer i bygningsmassen relativt presist, om dette er ønskelig.

Bygningene har på grunn av tidligere omtalte reguleringsplan ikke vært gjenstand for omfattende ombygginger i den senere tid, og vesentlig deler av bygningsmassens opprinnelige bygningsdeler ligger intakt, tildels bak nyere kledning. Hovedhuset har også et klassisk element fra norsk bygningshistorie, nemlig "forfiningen" fra en tradisjonell trønderlånebygning til hus med sveitserstil. Akkurat når denne ombygging er utført har vi ennå ikke fått klarlagt, men vi har i hvertfall sett fotografier som er datert til 1924 hvor huset framstår i sveitserdrakt. Den utvendige malingen er allerede da rimelig værslitt omkring vinduene, så denne stilen har formodentlig vært tilført huset atskillig år tidligere.

Hva har så vi gjort siden vi tok over "prosjektet" ?

Dessverre har vi ikke "r... full av pæng", så vi må ta fritiden og egeninnsats til hjelp for få utrettet noe på istandsettingssiden. Dette har på sett og vis gjort at vi skynder oss sakte, så sakte at vi ennå ikke riktig har flyttet inn i hovedhuset. Vi bor der, men har fortsatt en god porsjon saker og ting plassert i uthuset, som egentlig skulle vært i hovedhuset. At vi fra første stund også har måttet bruke massevis av tid på å hindre at diverse utbyggingsfirma raserer Amalienborgs kvalitet som kulturminne, har heller ikke akkurat bidratt til å øke takten i istandsettingsprosessen. Noe har vi dog rukket i den tiden vi har vært her.

Generelt

Kjøpt til tilleggsparseller fra naboeiendommer, slik at alt areal som er regulert til bevaring nå tilligger Amalienborg gård.

Hentet "beverhale" takstein fra Vega, for utskifting av forvitret takstein på kårhus og stabbur.

Satt opp stakittgjerde rundt det meste av eiendommen.

Fått utarbeidet en forenklet tilstandsrapport med råd om antikvarisk istandsetting (OBS!1022Kb samt krever Acrobat Reader, eller se rapporten side for side ), for å få strukturert istandsettingprosessen, med noe finansiering av Fylkesantikvaren. Rapporten inneholder også en del generelle tips og råd for antikvarisk istandsetting.

Anskaffet oss Nordlands-/lyngshest(er) og kaniner for å ha noe å pusle med i fritida som vi ikke har. Katter hadde vi fra før.

Hovedhus

Viktige bagateller som fjerning av løv og mose fra takrenner og nedløp.

Revet ut endel av de lagene på vegger og gulv som er lagt utenpå det opprinnelige. Materialprøver er tatt vare på.

Stue og soverom har blitt malt. Tabbe: Malingsrulle på panel som var malt med pensel (vi velger dog å tro at panelet allerede var overmalt med rull)?

Pusset og malt soveromsgulv. Tabbe: Feil malingsvalg ?

Påbegynt pussing av kjøkkengulv.

Avdekket glass i vegger mot glassveranda. Tabbe: Fjerning av murpuss på brannmur.

Satt inn mer eller mindre tidsriktige vedovner i hele huset.

Kårhus

Ført fram strøm på nytt.

Pusset og malt stuegulv.

Tatt ned nordre grunnmur, drenert og lagt opp ny gråsteinsmur (tørrmur). Vatret opp huset.

Revet pipe ned til midt i andre etg. og murt opp igjen med samme stein. Innvendig lecaforing for å sikre en forskriftsmessig og sikker pipe.

Tatt ned takstein, renovert og lagt opp samme stein.

Nytt Islola Pro/Tyvec undertak over det gamle undertaket som er reparert.

Satt inn gammel takluke av jern der det tidligere hadde vært takvindu.

Nye takrenner i sink. De gamle var borte.

Nye vindskier pga. ny taktykkelse.

Noe finansiering av Byantikvaren.

Stabbur

Understøttet buret i påvente av permanente grunn- og fundamentutbedringer.

Takberging etter samme mønster som kårhus.

Uthus/Stall

Ført fram strøm på nytt.

Innredet stall med nye bokser. Innvendig malt stallrom.

Utvendig malt.