Planområdet som foreslås omregulert ligger innenfor dagens reguleringsplan R373, hvor det i øyeblikket er generelt byggeforbud for boliger. Grensene for planområde som foreslåes omregulert, framgår av vedlagte planskisse. Fasadetegninger av bebyggelse innenfor planområdet er ikke utarbeidet, da bygninger forutsettes oppført etter godkjenning av Byantikvaren. Forslagsstiller har heller ikke til hensikt å igangsette bygging av boligene innefor planområdet.

Endring av status for 4 regulerte boligtomter som grenser til bevaringsverdige Amalienborg gård, fra byggeområde til spesialområde regulert til bevaring.

Endring av reguleringsbestemmelser for de resterende 3 boligtomter som grenser til det eksisterende og foreslåtte bevaringsområdet. 2 av boligtomtene får endrete tomtegrenser som er tilpasset topografi og de foreslåtte nye bevaringsgrensene.

Omlegging av tilførselsvei til byggeområde på Amalienborg, fra Johs. Minsaas vei til Anders Søyseths vei.

Beholde Amalienborg gårds verdi som kulturminne ved å utvide det areal rundt gården som er regulert til bevaring, samt å sikre en mer estetisk tilpasning av bebyggelse tilgrensende bevaringsområdet.

Tilførselsvei til planlagt byggeområde legges om fra Johs. Minsaas vei til Anders Søyseths vei, for å muliggjøre ny tomteinndeling, samt redusere det antall boliger som berøres av den planlagte trafikkøkningen.

Beholde et større areal enn dagens reguleringsplan tilsier som tilgjengelig som grønt areal/lekeareal, til benyttelse for både eksisterende og planlagt bebyggelse.

Siden dagens reguleringsplan ble vedtatt har det blitt vedtatt endringer i Plan og bygningsloven som innskjerper kravene til sikring av estetiske kvaliteter. I Rundskriv H-7/97 "Om endringer av estetikkbestemmelser i plan- og bygningsloven" fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet, poengteres det til stadighet at bevaringsverdige bygninger og topografiske elementer er viktig, og skal taes betraktelig hensyn til når ny bebyggelse anlegges omkring. Sett i lys av disse lovendringene tar ikke dagens reguleringsplan i tilstrekkelig grad hensyn til bevaringsverdige Amalienborg gårds status og beliggenhet. Det er innregulert boligtomter på alle kanter som ikke er bebygd, uten konkrete krav av noen art til bebyggelsen som kan oppføres. Resultatet vil bli at gården stenges inne av nye hus, isteden for å være den bebyggelsen som dominerer haugen den ligger på, som også er Ranheims høyeste topp nord for jernbanen.

På Grilstad gård som ligger bare et par hundre meter fra det omsøkte reguleringsområdet er det prosjektert boliger i et så stort omfang, at Byggesakskontoret ikke kan godkjenne prosjektet fordi området ikke har tilstrekkelig infrastruktur til å ta så mange nye boliger. Dette indikerer at det burde være mulig å la være og bebygge de boligtomtene som her er foreslått omregulert til bevaring, både fordi infrastrukturen i overskuelig framtid ikke har tilstrekkelig kapasitet, samt at det foreligger konkrete planer for utstrakt boligbygging rett i nærheten. Det er også kjent at to utbyggingsselskap jobber med konkrete planer om å få økt antall boenheter som skal bygges i området som grenser til planområdet som her ønskes omregulert.

Anne Mette Knutsen som eier en av boligtomtene som søkes omregulert, aksepterer at denne eiendommen reguleres til bevaring, med de samme klausuler som for dagens bevaringsområde Amalienborg, forutsatt at resten av området som er foreslått bevart, også reguleres til bevaring med de samme klausuler.

Generelt er dette planforslaget i tråd med Trondheim kommunes visjoner og målsetninger for miljø og utvikling i Trondheim fram mot år 2010, der det blant annet fokuseres på at Trondheims grønne preg skal gi rammene for fysisk byutvikling og at Trondheims kulturminner og kulturlandskap skal sikres og holdes i hevd.

Utvidelse av spesialområde regulert til bevaring.

Amalienborg gård er anlagt i direkte tilknytning til den høyeste toppen i Ranheimsområdet nord for jernbanen. Bolighusene er selvsagt plassert slik at de får ly av denne haugen mot den mest værharde vindretningen. Et essensielt moment ved vurdering av dette bevaringsområdets verdi og kvalitet som kulturminne, er at bygningene og haugen forteller en historie sammen, som bygningene isolert sett aldri kan fortelle til fulle. Derfor er det viktig å beholde denne intakte dokumentasjonen av historiske bygningers plassering i landskapet, og dette er i øyeblikket meget godt illustrert på Amalienborg gård. Når nå haugen framstår som ubebygd viser den med all mulig tydelighet at man har gjort et bevisst valg i plassering av bolighusene.

Dagens reguleringsplan 373 har regulert inn en boligtomt på toppen av denne haugen. Uansett plassering av et hus på denne tomta, vil det bli dette nye huset som vil trone som en konge på haugen, og ta all fokus bort fra de bevaringsverdige bygningene, som har stått der i 150 -200 år. I området mellom trafostasjonen i vest og uthuset på gården er det fysisk umulig å plassere et bolighus uten at det aller meste av haugen må fjernes. Når høydeforskjellen mellom veien i bunn av haugen og platået på toppen av haugen maksimalt er mellom 5 og 6 meter, vil i tillegg et hus på 2 etasjer (som dagens reguleringsplan tillater) rage vesentlig høyere enn haugen selv og bygningene på Amalienborg gård.

Generelt legger dagens reguleringsplan opp til å omslutte Amalienborg gård helt med ny bebyggelse. Det kan umulig være intensjonen med bevaringsvedtaket for gården at dette positive elementet i nærmiljøet kun skal være forbeholdt eierne og de nærmeste tilgrensende naboene ? Om gården skal kunne fungere som en felles ressurs utover denne snevre sfæren, fordrer det rom omkring den bevaringsverdige bebyggelsen, som sikrer at alle som vil, får anledning til å beskue gården og kjenne på at den er en del av sitt nærmiljø.

Omlegging av tilførselsåren til byggeområdet på Amalienborg vil åpne for ny tomteinndeling og husplassering ved foten av haugen i sørvest. I tillegg vil ulempen med økt trafikk berøre færre boliger. Jeg gjør antagelsene om at menneskene som skal bo i det området som skal bebygges, skal østover i retning Trondheim sentrum når de skal på jobb, og at biltrafikk av folk flest oppfattes som et negativt element i hverdagen. En bil som skal i retning sentrum via dagens regulerte tilførselsvei, Johs. Minsaas vei, vil da daglig være et negativt innslag for ca 40 boliger, mens den via Anders Søyseths vei kun vil berøre 6 boliger, hvorav 3 hybelhus som har sine inngangspartier orientert mot den motsatte siden av huset. Den ene av de 3 resterende boligene vil bli berørt uansett valg av tilknytningstrase. Omtrent hele den ene vestlige og sørlige siden av Anders Søyseths vei er avsatt til henholdsvis industri eller jernbane, i tillegg til at veitraseene er rette og oversiktlige. Stigningen på veien fra byggeområdet til nærmeste allerede opparbeidede vei blir også vesentlig slakere ved å velge Anders Søyseths vei som tilknytningspunkt. Omleggingen av tilførselsveien vil trolig ha en positiv effekt for gartneriet i Anders Søyseths vei, som trolig får et større kundetilfang da et betydelig større antall mennesker vil passere rett forbi inngangen til gartneriet enn i dag. Den planlagte gjennomgangstrafikken av syklende og gående fra sørsiden av jernbanen kan om ønskelig opprettholdes ved å anlegge en sykkel og gangsti langs den samme traseen som dagens innregulerte bilvei (tilknyttet Johs. Minsaas vei)

Haugen på Amalienborg, og de andre tilgrensende ubebygde områdene, brukes i dag flittig av ungene i nabolaget, sommer som vinter. Etter at det kom dyr på Amalienborg gård, er dette også en attraksjon som trekker barn (og voksne) til dette området. Bevaringsstatusen og bebyggelsesplanen for planområdet vest for gården, vil automatisk sikre at området forblir tilgjengelig som uorganisert lekeareal, også for barna som vil komme med den nye bebyggelsen. Boområdet som helhet vil få en vesentlig høyere bokvalitet, som i større grad enn ved tidligere plan imøtekommer barns behov for områder til aktiv lek.

Den nye bevaringsgrensen på vestsiden av dagens bevaringsområde, foreslåes lagt fra snuplassen i Johs. Minsaas vei og nordvestover langs foten av haugen til den avgrenses av innregulerte Amalienborgveien i nordvest og nord. Dagens bevaringsgrense i nordvest forlenges vestover i det nordlige grenseskillet mellom gnr. 21 bnr. 986 og tilgrensende eiendommer til den møter innregulerte Amalienborgveien.

Gnr.21 bnr. 986 reguleres til spesialområde bevaring. De samme klausuler som påhviler tilgrensende bevaringsområde gjøres gjeldende. Forutsetningen er at resterende del av foreslåtte bevaringsområde også reguleres til bevaring.

Den del av gnr.21 bnr.7 som ligger mellom Amalienborg gård, tilførselsvei til byggeområdet, og to tomter sørvest for Amalienborg gård, reguleres til Spesialområde bevaring. De samme klausuler som påhviler tilgrensende bevaringsområde gjøres gjeldende.

For de tre boligtomtene innenfor planområdet som søkes omregulert gjelder at all bebyggelse, herunder plassering av bygninger, i tillegg til godkjenning fra ordinære bygningsmyndigheter også skal godkjennes av Byantikvaren. Det generelle kravet om at hver boenhet skal ha garasje kan fravikes. Tomta øst for Amalienborg gård får definert høydebegrensning og forbud mot garasjebygg.

Tilførselsåre til byggeområde på Amalienborg legges via Anders Søyseths vei.

Området reguleres til følgende formål:

1. BYGGEOMRÅDER: Boliger

§

BYGGEOMRÅDER

§

2. Bebyggelsen skal oppføres som frittliggende.
3. For tomt øst for Amalienborg gård tillates ikke oppført frittliggende garasje, eller garasje sammenbygd med bolig. Bolig tillates oppført med mønehøyde ikke overstigende høydekote 22 meter.
4. Tillatt utnyttelse, TU, = 35 % for nye områder.
5. Takvinkel fastsettes av bygningsråd/planutvalg i samråd med Byantikvaren.

OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER

1. Områdene skal nyttes til kjøre- og gangveier med den inndeling som er vist på plankartet.
2. Avkjørsler skal anlegges som vist på plankartet.

SPESIALOMRÅDE - BEVARING

FELLESBESTEMMELSER

All bebyggelse innenfor planområdet, herunder plassering av sådan, skal på forhånd godkjennes av Byantikvaren.

§

BYGGEFORBUD

Det skal ikke gis byggetillatelser innen planområdet før gang- og sykkelveg langs Ranheimsveien er bygd.

§

Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av bygningsrådet i samråd med Byantikvaren, innenfor rammen av bestemmelsene i plan- og bygningsloven og Trondheim kommunes vedtekter til denne.

§

Etter at denne reguleringsplanen med bestemmelser er godkjent, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og bestemmelsene.